Da var det tid for den tradisjonelle vårturen, men først må vi ha litt bakgrunnsstory! Sett dere ned her ved leirbålet barn og så skal onkel fortelle.
Høsten 2020 starta Statkraft å tappe ned (les tømme) Langvann og Røskestadvann for vann for å kunne oppgradere demningene som holder de to vanna på plass. Dette er skrivi hyppig om i den lokale blekka Røyken og Hurums Avis. Det er for eksempel funnet en rekke kulturminner, lagt ut dronefilmerav vanna etter nedtapping, og blitt skrevet om diverse biler som ble funnet i Røskestadvannet. Vi er jo selvklart litt skuffa over at fagforeningsleder Jimmy Hoffa ikke ble funnet nede i mudderet, men bil er også spennende! Det siste det nå er skrivi om, og helt klart det mest spennende, er hvordan man skal få opp fiskebestanden igjen i vanna nå som demningene er på plass. SHJFF har gått til innkjøp av 4500 ørett som er klare til utsetting! Så dette blir spennende!
Yes, da var vi tilbake og klare til avgang fra demningen ved Røskestadvannet. Vi valgte i år å ta turen til Hurumskauen. Med helt klare tanker om at det nok ikke var veldig mye fisk i vanna ble vi drevet av håp og nostalgi. Dette er jo helt klart den delen av skauen som vi kan kalle våre hjemtrakter. Perern, Espen og Pål Magnus møttes ved demningen og fikk slengt på seg sekkene og starta rett inn i brattbakken mot Langvann. Nå skal det sies at Espen og Pål Magnus allerede hadde møtt hverandre på Sætre der de hadde handla og hvor Pål Magnus hadde måttet ta noen livsviktige valg (akevitt eller Fernet Branca).
Turen gikk langs den gode gamle tømmerveien innover i Hurummarka til vi kom fram til en passende leirplass ved Langvann. I år var det hengekøye som gjaldt og Perern og Pål Magnus fikk spent opp sine. Espen derimot som ikke er så komfortabel i høyden gikk for det gode gamle teltet. Vi kunne raskt konstatere at vannstanden i Langvann var noe høyere enn det vi var vant med fra før nedtappingen. Hvis dette er det nye nivået, som Perern påstår er det samme som det gamle nivået i fordums tid, så kan det bli litt kinkig å være fluefisker ved Langvann. Noe som ikke plaga Perern og Espen no særlig da de hadde sluk, mark og tenkara (sære japanske greier).
Det blei så som så med fiskinga første kvelden og det var også dårlig med bett, sjøl om vi så et par vak. Etterhvert kom Christian tuslende gjennom skauen med en sekk full av mye rart da han hadde fulgt den gode gamle ukritisk-putte-alt-utstyret-i-sekken-og-sette-avgårde-teknikken. Så etter å ha spist litt mat og inntatt litt øl og dram krøyp tre mann opp i hengekøye og en mann ble liggende på bakken der han var i faresonen for maur, hoggorm, troll og skaubjønn.
Lørdag morgen kom og gutta sto opp og inntok frokost i det fri. Man ble raskt enige om at man fikk satse på Rødvann da Langvann virket forholdsvis dødt. Så etter frokost pakket man med seg fiskeutstyr, øl og snacks og la i vei opp til kasteplassen til Vassdragsgutane.
Bettet her var også dårlige greier og det mest spennende som skjedde var at Pererns gamle tursekk kom gjennom skogen på hans nevø William sin rygg. William slo seg ned og tok en prat før han krysset videre over Rødvann på vei for å forhåpentligvis få sett no fugleleik søndagsmorra. Turen gikk deretter tilbake til Langvann hvor resten av dagen ble tilbrakt i sola med mat og drekke. Perern kasta inn håndkleet og dro etterhvert hjem da soveposen hans hadde forsøkt å ta livet av ham natt til lørdag, men de tre andre ble før de satte kursen hjem søndag formiddag. Og var du så heldig at du var i Hurummarka denne kvelden så er det ikke sikkert at du hørte fugleleiken, men på Langvann kunne du i de sene nattetimer høre klassikeren “Slakterfjes” gjalle utover vannet.
NB: Bettet var dårlig og vi fikk ikke en eneste fisk. Men vi har alle kjøpt fiskekort for å støtte opp om kultiveringa av vanna. Og vi satser på at det blir mer aktivitet neste vår!
Fiskekort fås på inatur.
